bursdag
et år siden jeg ble atten og la ut bursdagsbilde av meg selv på facebook.
365 dager har gått, her er et nytt bilde.
jeg er kanskje(?) et par kilo lettere i kroppen, og garantert flerfoldige tonn lettere i sjela. jeg er også en leilighet og et skoleår rikere og økonomisk sett betraktelig fattigere. for et år!
et år siden jeg ble atten og la ut bursdagsbilde av meg selv på facebook.
365 dager har gått, her er et nytt bilde:
jeg er kanskje(?) et par kilo lettere i kroppen, og garantert flerfoldige tonn lettere i sjela. jeg er også en leilighet og et skoleår rikere og økonomisk sett betraktelig fattigere. for et år!
har lenge grua meg til å bli nitten,
har lenge grua meg til å bli nitten,
men nå tror jeg at jeg er klar.
bring it!
bring it!
ytterst
venter på at du skal si det som hviler på tungespissen. gransker leppene dine etter sprekker som kan gi etter og slippe sannheten ut. ser deg inn i øynene og ser ikke mitt eget speilbilde.
jeg ventet i ukesvis. månedsvis. satt på kanten av stolen i en hel evighet. levde på kanten av stolen. levde i dørkarmen. aldri i armkroken.
jeg kastet meg utfor kanten. foran øynene på en hel verden.
"jeg elsket deg før", sa du. som om det skulle hjelpe.
"det var ikke meningen at det skulle bli sånn", sa du. og det hjalp ikke det heller.
aldri mer skal jeg vente på deg. eller noen andre.
Closer
- Have you never left anyone you still loved?
- No.
- No.
filmer som griper tak i meg på denne måten, jeg liker dem ikke. ikke på fredager.
pull your head out of your foreskin, man!
skrivekløen har meldt seg.
selvfølgelig gjør den det i de siste travle ukene fram mot sommerferie.
jeg behandler den søte kløe med Tommy Tokyo, husarbeid og mye søvn.
blir vel likevel nødt til å skrive litt etterhvert.
da skal jeg skrive om Bybanedanseren,
om Hjerteknuseren, om Festivalkjærleiken.
og om meg selv.
haien sier hei.
hei til dere som titter innom
jeg har fått smartphone, men har ikke funnet noen fin app til blogg.se, noe som fører til at jeg kryper tilbake til blogg.no med bøyd hode. dere finner meg på min gamle bloggadresse: www.blacksheep.blogg.no
en liten bonus med den er at dere kan snoke temmelig langt tilbake i tid, for jeg har ikke sletta noe av det gamle fjaset der inne.
Tirsdag 14.02.2012
Bob Dylan på spotify, skjerfet godt snurra rundt en sår hals, ute er det drittvær men her inne er det heldigvis et par grader varmere.
I går slet jeg meg helt ut. Skole, pugging, trafikalt grunnkurs, kreativ matlaging (grunna ingen penger til å kjøpe mer mat) og vanskelige samtaler.
I dag er jeg på topp.
Jeg våknet med tidenes minste motivasjon for skole. Dagen består av en prøve jeg ikke er forberedt på, motormanntimer jeg ikke tror jeg orker og matrostimer der jeg henger etter hele resten av klassen og det virker helt håpløst å skulle ta dem igjen. Jeg lå i ti minutter og stirret i taket, lekte med tanken på å bli hjemme. Godt pakket inn i dyne, med låst dør og puta over hodet er det ingen som kan nå meg. Da er jeg tryggest
.
.
Jeg stod opp likevel. Frokost, tannpuss, varme klær, ut i kulda. Success!
Prøven gikk til helvette, men drit i det. Jeg kom meg ut døra. Bra dag.
Prøven gikk til helvette, men drit i det. Jeg kom meg ut døra. Bra dag.
Jeg skal ha en gruppedeijt med flotte folk i kveld, i anledning Valentines. En dag jeg aldri har likt, uavhengig av om jeg har vært singel eller ikke. I år har jeg derimot tenkt til å like den. Livet er for kort og langt og vanskelig til å være sur hele dager av gangen.
Dette er et vendepunkt. Bare vent og se.
Dette er et vendepunkt. Bare vent og se.
søndagsoppdatering
jeg skulker trening, sover lenge og spiser nok mat for første gang på flerfoldige uker. noen ganger er latskap den beste medisinen.
det er ironisk. jeg har jobbet så mye med å lære meg å lytte til min egen kropp - og så bestemmer den seg for at den ikke vil ha mer mat. plutselig er ikke jeg og kroppen på lag lenger, men det strider mot alle de nye reglene å tvinge i den noe den ikke vil ha.
det er ironisk. universet liker å kødde med meg.
men jeg vinner til slutt. heldigvis.
brb, tikka masala og after eight
men jeg vinner til slutt. heldigvis.
brb, tikka masala og after eight
gårsdagen
alkohol, fnising, leking i trafikken, kulde, varme klemmer
og en følelse av ar dette er sånn livet skal være.
og jeg klinte med han finefine bak kulissene til en revy. ved midnatt.
jeg var full, og han var edru. og han holdt meg godt fast.og jeg klinte med han finefine bak kulissene til en revy. ved midnatt.
noen ganger bare... ordner det seg. og jeg takker krefter jeg ikke tror på.
det som fortsatt er vanskelig
å stå opp
selv om hodet dunker og hjernen skriker - selv etter flerfoldige timer søvn.
å spise
selv om hodet dunker og hjernen skriker - selv etter flerfoldige timer søvn.
å spise
selv om magen protesterer vilt og krøller seg når jeg titter inn på maten i kjøleskapet.
å jobbe i verkstedet
å jobbe i verkstedet
selv om blodet fryser og hjertet tar en pause for hver eneste uventede lyd.
å gå ut døra
å gå ut døra
selv om det snør sidelengs og vinden alltid finner veien inn under jakka.
å ta det siste skrittet inn på bybanen
å ta det siste skrittet inn på bybanen
selv om den som vanlig er helt stappfull av folk som ser meg, og det er vondt vondt vondt.
å le
å le
selv om hjertet og hodet bare vil gråte.
helvettesuka er snart over
dette har vært den mest turbulente uka på evigheter.
jeg trener nå tre ganger i uka, forresten. sammen med mye arbeid på mange andre punkter også har jeg nå klart å opparbeide meg en smule overskudd; nok til litt skolearbeid og litt husarbeid med jevne mellomrom. og jeg kommer meg ut døra oftere enn på lenge.
jeg trener nå tre ganger i uka, forresten. sammen med mye arbeid på mange andre punkter også har jeg nå klart å opparbeide meg en smule overskudd; nok til litt skolearbeid og litt husarbeid med jevne mellomrom. og jeg kommer meg ut døra oftere enn på lenge.
men jeg er sliten likevel.
og ikke alt funker som det skal. det er fortsatt deler av hverdagen som bryter meg ned til et hulkende vrak på sofaen. jeg sitter alene, omringet av telys, og gisper etter luft som aldri når helt ned i lungene. maria mena er alt som hjelper akkurat nå.
jeg må snart ta noen vonde avgjørelser. og jeg hater meg selv mer enn på lenge.
det blir ikke mer blogging før ting er på plass.
sorry ass
det er på dager som dette at jeg angrer på de aller fleste valg jeg har tatt de siste to årene. jeg har spasert rett inn i en situasjon jeg sliter med å forholde meg til. det hjelper ikke at valgene føltes riktige, eller at de gjorde meg lykkeligere. jeg angrer.
fuck it fuck it fuck it. jeg er fantastisk, men de rette menneskene ser det ikke. og jeg skulle ønske jeg gjorde noe med det.
DETTE ER IKKE MIN FEIL, for faen.
og jeg hater folk som blogger på denne måten. jeg gjør virkelig det. det er merkelig hvor lavt man kan synke når bloggen har ekstremt få lesere.
DETTE ER IKKE MIN FEIL, for faen.
og jeg hater folk som blogger på denne måten. jeg gjør virkelig det. det er merkelig hvor lavt man kan synke når bloggen har ekstremt få lesere.
små gleder
jeg følte meg ensom, og spurte facebook om noen ville være med på kino. mer enn en person sa ja, og jeg ble helt varm.
onsdagsblues
det har vært noen rare uker. slutten av skolens første termin, begynnelsen på et helt nytt. jeg er sliten. mye fravær. mye søvn. målet er å være flinkere dette halvåret. både hjemme og på skolen.
på hjemmefronten går det bra. har ryddet leiligheten og klart å holde den sånn. på skolen er det derimot mye vanskeligere - men i dag har det gått bra. jeg har ENDELIG fullført en praktisk oppgave jeg har hatt siden før jul, og nå er også rapporten skrevet. vurdering står for tur, og jeg krysser fingrene for at læreren er i godt humør og overser alle målefeil og store avvik. (vi har en toleransegrense på +- 0,5 mm, for de som vet noe om sånt)
på hjemmefronten går det bra. har ryddet leiligheten og klart å holde den sånn. på skolen er det derimot mye vanskeligere - men i dag har det gått bra. jeg har ENDELIG fullført en praktisk oppgave jeg har hatt siden før jul, og nå er også rapporten skrevet. vurdering står for tur, og jeg krysser fingrene for at læreren er i godt humør og overser alle målefeil og store avvik. (vi har en toleransegrense på +- 0,5 mm, for de som vet noe om sånt)
kantineragni. snart skal jeg unne meg mat (!!)
ja, for jeg spiser igjen. det er ganske fantastisk. etter en konstant kvalme i flere uker har magen endelig roet seg, og det er helt herlig.
ja, for jeg spiser igjen. det er ganske fantastisk. etter en konstant kvalme i flere uker har magen endelig roet seg, og det er helt herlig.
to år
18.01.2010
jeg er fortsatt sur
og klandrer verden
og beundrer deg fortsatt så utrolig mye
og det er fortsatt like vanskelig når datoen dukker opp på kalenderen
du var sterkest i verden
hvil i fred. det har du fortjent
og klandrer verden
og beundrer deg fortsatt så utrolig mye
og det er fortsatt like vanskelig når datoen dukker opp på kalenderen
du var sterkest i verden
hvil i fred. det har du fortjent
oi, bloggen ja
jeg har ingen bilder i dag. ingenting viktig å si heller. følte bare at bloggen trengte litt oppmerksomhet. og jeg trengte å skrive. bare litt. selv om det ikke er noe betydningsfullt eller vakkert eller i det hele tatt litt spennende.
men jeg er sliten. ikke i hodet lenger, og ikke i kroppen heller. bare... sliten på en annen måte. jeg kjenner det i hele meg. jeg er kvalm, har massivt vondt i hodet, spiser nesten ingenting og er fortsatt skvetten rundt høye og plutselige lyder. jeg ser mer positivt på verden, men føler skolegangen sklir ut mellom fingrene mine. jeg sliter med å skjønne hvordan jeg kan være så motivert og så U-motivert på samme tid. og jeg sliter med et ekstremt hat og sinne mot en urettferdig situasjon.
men jeg er sliten. ikke i hodet lenger, og ikke i kroppen heller. bare... sliten på en annen måte. jeg kjenner det i hele meg. jeg er kvalm, har massivt vondt i hodet, spiser nesten ingenting og er fortsatt skvetten rundt høye og plutselige lyder. jeg ser mer positivt på verden, men føler skolegangen sklir ut mellom fingrene mine. jeg sliter med å skjønne hvordan jeg kan være så motivert og så U-motivert på samme tid. og jeg sliter med et ekstremt hat og sinne mot en urettferdig situasjon.
tanker som HVORFOR GREP INGEN INN, FOR FAEN??? svirrer rundt i hodet mitt. jeg skulle så inderlig ønske at noen hadde møtt mine rare fakter og ekstreme sinneutbrudd med en klem. bare èn gang. for jeg var aldri slem med vilje. bare utrolig frustrert over å ikke bli hørt, sett og forstått. så å rope høyest mulig ble løsningen. jo mer provoserende og sta, jo bedre.
det er som om halve meg er mer lykkelig enn noensinne, positivt innstilt og klar for alle utfordringer som kommer min vei. den andre halvdelen er derimot klar for å gi opp, kaste inn håndkleet og forsvinne inn under dyna for alltid.
det er som om halve meg er mer lykkelig enn noensinne, positivt innstilt og klar for alle utfordringer som kommer min vei. den andre halvdelen er derimot klar for å gi opp, kaste inn håndkleet og forsvinne inn under dyna for alltid.
jeg pleier å si at "jeg trenger ferie!" eller "jeg trenger søvn!"... men nå vet jeg faktisk ikke hva jeg trenger. jeg vet bare at jeg vil slippe mer av denne tilstanden.
