sorry ass
det er på dager som dette at jeg angrer på de aller fleste valg jeg har tatt de siste to årene. jeg har spasert rett inn i en situasjon jeg sliter med å forholde meg til. det hjelper ikke at valgene føltes riktige, eller at de gjorde meg lykkeligere. jeg angrer.
fuck it fuck it fuck it. jeg er fantastisk, men de rette menneskene ser det ikke. og jeg skulle ønske jeg gjorde noe med det.
DETTE ER IKKE MIN FEIL, for faen.
og jeg hater folk som blogger på denne måten. jeg gjør virkelig det. det er merkelig hvor lavt man kan synke når bloggen har ekstremt få lesere.
DETTE ER IKKE MIN FEIL, for faen.
og jeg hater folk som blogger på denne måten. jeg gjør virkelig det. det er merkelig hvor lavt man kan synke når bloggen har ekstremt få lesere.
små gleder
jeg følte meg ensom, og spurte facebook om noen ville være med på kino. mer enn en person sa ja, og jeg ble helt varm.
onsdagsblues
det har vært noen rare uker. slutten av skolens første termin, begynnelsen på et helt nytt. jeg er sliten. mye fravær. mye søvn. målet er å være flinkere dette halvåret. både hjemme og på skolen.
på hjemmefronten går det bra. har ryddet leiligheten og klart å holde den sånn. på skolen er det derimot mye vanskeligere - men i dag har det gått bra. jeg har ENDELIG fullført en praktisk oppgave jeg har hatt siden før jul, og nå er også rapporten skrevet. vurdering står for tur, og jeg krysser fingrene for at læreren er i godt humør og overser alle målefeil og store avvik. (vi har en toleransegrense på +- 0,5 mm, for de som vet noe om sånt)
på hjemmefronten går det bra. har ryddet leiligheten og klart å holde den sånn. på skolen er det derimot mye vanskeligere - men i dag har det gått bra. jeg har ENDELIG fullført en praktisk oppgave jeg har hatt siden før jul, og nå er også rapporten skrevet. vurdering står for tur, og jeg krysser fingrene for at læreren er i godt humør og overser alle målefeil og store avvik. (vi har en toleransegrense på +- 0,5 mm, for de som vet noe om sånt)
kantineragni. snart skal jeg unne meg mat (!!)
ja, for jeg spiser igjen. det er ganske fantastisk. etter en konstant kvalme i flere uker har magen endelig roet seg, og det er helt herlig.
ja, for jeg spiser igjen. det er ganske fantastisk. etter en konstant kvalme i flere uker har magen endelig roet seg, og det er helt herlig.
to år
18.01.2010
jeg er fortsatt sur
og klandrer verden
og beundrer deg fortsatt så utrolig mye
og det er fortsatt like vanskelig når datoen dukker opp på kalenderen
du var sterkest i verden
hvil i fred. det har du fortjent
og klandrer verden
og beundrer deg fortsatt så utrolig mye
og det er fortsatt like vanskelig når datoen dukker opp på kalenderen
du var sterkest i verden
hvil i fred. det har du fortjent
oi, bloggen ja
jeg har ingen bilder i dag. ingenting viktig å si heller. følte bare at bloggen trengte litt oppmerksomhet. og jeg trengte å skrive. bare litt. selv om det ikke er noe betydningsfullt eller vakkert eller i det hele tatt litt spennende.
men jeg er sliten. ikke i hodet lenger, og ikke i kroppen heller. bare... sliten på en annen måte. jeg kjenner det i hele meg. jeg er kvalm, har massivt vondt i hodet, spiser nesten ingenting og er fortsatt skvetten rundt høye og plutselige lyder. jeg ser mer positivt på verden, men føler skolegangen sklir ut mellom fingrene mine. jeg sliter med å skjønne hvordan jeg kan være så motivert og så U-motivert på samme tid. og jeg sliter med et ekstremt hat og sinne mot en urettferdig situasjon.
men jeg er sliten. ikke i hodet lenger, og ikke i kroppen heller. bare... sliten på en annen måte. jeg kjenner det i hele meg. jeg er kvalm, har massivt vondt i hodet, spiser nesten ingenting og er fortsatt skvetten rundt høye og plutselige lyder. jeg ser mer positivt på verden, men føler skolegangen sklir ut mellom fingrene mine. jeg sliter med å skjønne hvordan jeg kan være så motivert og så U-motivert på samme tid. og jeg sliter med et ekstremt hat og sinne mot en urettferdig situasjon.
tanker som HVORFOR GREP INGEN INN, FOR FAEN??? svirrer rundt i hodet mitt. jeg skulle så inderlig ønske at noen hadde møtt mine rare fakter og ekstreme sinneutbrudd med en klem. bare èn gang. for jeg var aldri slem med vilje. bare utrolig frustrert over å ikke bli hørt, sett og forstått. så å rope høyest mulig ble løsningen. jo mer provoserende og sta, jo bedre.
det er som om halve meg er mer lykkelig enn noensinne, positivt innstilt og klar for alle utfordringer som kommer min vei. den andre halvdelen er derimot klar for å gi opp, kaste inn håndkleet og forsvinne inn under dyna for alltid.
det er som om halve meg er mer lykkelig enn noensinne, positivt innstilt og klar for alle utfordringer som kommer min vei. den andre halvdelen er derimot klar for å gi opp, kaste inn håndkleet og forsvinne inn under dyna for alltid.
jeg pleier å si at "jeg trenger ferie!" eller "jeg trenger søvn!"... men nå vet jeg faktisk ikke hva jeg trenger. jeg vet bare at jeg vil slippe mer av denne tilstanden.
hei igjen, ja
det er 2012.
jeg hadde en flott nyttårsfeiring, og kom hjem til leilighet og kjæreste noen dager etterpå. det har vært så deilig å være hjemme, og jeg har de siste dagene opplevd både et utrolig overskudd, en helt ukjent trygghet og en bunnløs trang for søvn og hvile. jeg tolker alle tre som et tegn på at jeg er på bedringens vei, og det var jo faktisk alt jeg ønsket fra det nye året.
for å feire helsa og mitt eget arbeid med å komme dit jeg er i dag har jeg impulskjøpt reise til praha i mai. en skikkelig kjærestetur som jeg nesten sprekker av glede når jeg tenker på. planlegger allerede alt jeg vil se og gjøre, og tar meg selv i å hele tiden titte på bildene av hotellet og turistattraksjonene.
det kniper fortsatt i magen av og til. og det kan fortsatt virke håpløst. men jeg har fått igjen troa på at det nye året bærer med seg noen fine forandringer.
jeg hadde en flott nyttårsfeiring, og kom hjem til leilighet og kjæreste noen dager etterpå. det har vært så deilig å være hjemme, og jeg har de siste dagene opplevd både et utrolig overskudd, en helt ukjent trygghet og en bunnløs trang for søvn og hvile. jeg tolker alle tre som et tegn på at jeg er på bedringens vei, og det var jo faktisk alt jeg ønsket fra det nye året.
for å feire helsa og mitt eget arbeid med å komme dit jeg er i dag har jeg impulskjøpt reise til praha i mai. en skikkelig kjærestetur som jeg nesten sprekker av glede når jeg tenker på. planlegger allerede alt jeg vil se og gjøre, og tar meg selv i å hele tiden titte på bildene av hotellet og turistattraksjonene.
det kniper fortsatt i magen av og til. og det kan fortsatt virke håpløst. men jeg har fått igjen troa på at det nye året bærer med seg noen fine forandringer.
finfin nyttårskveld med cava og kristin!
