Mhm

ja, mac'en er død. og jeg har hatt verdens kjipeste (og samtidig beste) tur på byen. og det er ca alt som har skjedd i livet mitt siden sist.

jeg har ihvertfall tatt det med ro de siste dagene. jeg har så smått begynt å lese for å få tiden til å gå. i denne her:

fylla har skylda? jeg er ihvertfall mac-løs og ganske trist. og kvalm. huff.

jeg har tatt på meg ny shorts, fargerike strømper og den beste hatten i verden.

jeg fikk så utrolig mye flott i går, og har selvfølgelig planer om å vise det fram her etterhvert. men først skal ho mor og jeg kose oss med hvitvin og mette mager.

wimp-linken finner du HER

mariosopp som inneholder love hearts + et hint om at jeg kanskje kan vokse litt.
er ikke kjæresten min søt, kanskje?

jeg har pønta mæ.
(hatten betalte jeg skarve 150 kroner for på H&M i oslo)
god jul, alle sammen!

og DER var ferien i gang. feirer med blomst i håret og blå øyensskygge, og er i særs godt humør. sitter på Flesland og venter på å boarde flyet til Rygge. om ca halvannen time befinner jeg meg atter en gang på østlandsk jord!

god morgen, mandag.

jeg har klart å finne motivasjonen til å stå opp, og skal om en drøy halvtime tusle ned til bybanen i det ekle været vi har her i bergen nå for tida. jeg kjenner fortsatt etterdrønningene av lørdagens beach party i kroppen, men jeg overlever.

i dag skal jeg vaske klær og pakke kofferten, for i morgen bærer det hjem til moss.

utover det er jeg i ekstremt dårlig humør. mer om det senere.

innendørs beach party. tusen blomster i håret, klarklarklar.

tærne mine nekter å bli varme, jeg har ikke vært på skolen på flere dager nå, og jeg har plutselig blitt en fan av å bare ikke spise til jeg nesten svimer av. dette er ikke helt bra. klarer ikke skrive om det, men har på følelsen at jeg vil lire av meg noen tekster når jeg omsider kommer ut av denne kjipe spiralen. nå skal jeg bare konsentrere meg om å bli bra først. ferien starter på tirsdag, heldigvis.

ja, og kjæresten min hjelper x100. Vi var på kino i dag, sånn som seg hør og bør når man er skikkelige kjærester. Det er fint å komme seg ut døra, selv om det bare er for uviktige og lystbetonte ting som kinotur.

i går var det fullt hus her hjemme. pepperkakeverksted med gløgg, julebrus og lussekatter. i dag er dagen derpå, og det er melis overalt og brente pepperkaker strødd utover kjøkkenbenken.

men drit i det, i dag skal jeg ut og overraske kjæresten med kino - for han har pianotentamen i dag. sitter her i stua og krysser fingrene for at det går bra, for han var skikkelig nervøs.

jeg jobber med å åpne øynene hver morgen uten å ha lyst til å gråte

jeg jobber med å stå opp når jeg må, selv om det er kaldt og mørkt og jeg aller helst vil sove bort hele denne vinteren

jeg jobber med å gjøre skoleuker med 100% oppmøte til en vane

jeg jobber med å komme hjem fra skolen uten å legge meg ned for å sove

jeg jobber med å ta vare på meg selv

jeg jobber med å få en trang økonomi til å gå opp

jeg jobber med å få til alt husarbeidet - klesvask, baderoomsvask, oppvask, støvsuging, matlaging...

jeg prøver å tro på at dette skal gå bra

sånn om du lurte på om hans og jeg er søte sammen:

ja, jeg lever fortsatt. nesten.
mye opp og ned for tida, men heldigvis mest opp.

jeg skal snart pilse.

og det er faktisk alt for nå.

jeg er usminket og stressa på vei ut døra her i mammas fine leilighet. mossebesøket er over for denne gang, desverre. men HURRA for at jeg rakk å oppleve den flotte snøen!

og forresten; hør på denne. jeg klarer ikke slutte å nynne på den.

etter det småkleine innlegget jeg skrev i går har det kommet snø. og jeg har handlet julegaver. og i morgen ettermiddag skal jeg sette meg på toget og reise tilbake til bergen. bare for to uker, og så er det juleferie. hurra for desember!

ikkesåhurra for søvnløs natt.
vil ikke sove, for jeg vil ikke våkne, for jeg vil ikke reise tilbake til hverdagen.

Det er ikke snø her. Ikke regn heller. Bare blank himmel, som blir helt svart når sola går ned. Jeg sitter ved vinduet og følger med, følger overgangen fra grå til rød. Hele rommet får en varm glød mens sola sniker seg ned bak trærne. Det kjennes ut som om den klemmer oss alle sammen før den drar. En hard og varm vinterklem. For å minne oss på at den snart kommer tilbake. På at den ikke skal være så fraværende for alltid. Det kjennes godt.

Og så blir himmelen helt svart. Jeg venter. Holder hardt rundt tekoppen, puster anstrengt. Omsider flakker stjernene på himmelen, og horisonten glir sammen med lysene fra byen. Små og store flakkende lyskuler. Det er vanskelig å vite hvilke som er store ukjente ildkuler, og hvilke som er små lamper i stuer og soverom der borte på den andre siden av byen. De ser ikke så forskjellige ut herfra - stjernene og hjemmene. De føles da også like fjerne.

jeg er hjemme i moss. teknisk sett skulkedager, men så utrolig verdt det.



har ingen tid til blogg nå, skal kose meg mest mulig!

Forrige helgs eskapader i leirvik førte til sykdom, og den har hengt i kroppen i snart en uke nå. For øyeblikket sitter jeg på tog i retning oslo, og får virkelig ikke sove. Har opplevd å løpe i all hast til togtoalettet for å kaste opp en tom magesekk, og kan lett oppsummere det i to ord: anbefales ikke. Det finnes lyspunkt da. Det aller lyseste punktet sover ved siden av meg - en helt fantastisk kjæreste, som tar utrolig godt vare på meg. I tillegg har kollektivtransport de siste dagene vist seg å bli stadig mindre angstfremkallende (håper å få avsløre hemmeligheten bak fremgangen om ikke så mange dager nå. alt jeg kan si foreløpig er at jeg føler meg bedre psykisk nå enn jeg har gjort på veldig veldig lenge). Lyspunkt nummer tre: nå tror jeg kvalmen endelig ga seg. På tide med litt søvn.