Mhm

Forrige helgs eskapader i leirvik førte til sykdom, og den har hengt i kroppen i snart en uke nå. For øyeblikket sitter jeg på tog i retning oslo, og får virkelig ikke sove. Har opplevd å løpe i all hast til togtoalettet for å kaste opp en tom magesekk, og kan lett oppsummere det i to ord: anbefales ikke. Det finnes lyspunkt da. Det aller lyseste punktet sover ved siden av meg - en helt fantastisk kjæreste, som tar utrolig godt vare på meg. I tillegg har kollektivtransport de siste dagene vist seg å bli stadig mindre angstfremkallende (håper å få avsløre hemmeligheten bak fremgangen om ikke så mange dager nå. alt jeg kan si foreløpig er at jeg føler meg bedre psykisk nå enn jeg har gjort på veldig veldig lenge). Lyspunkt nummer tre: nå tror jeg kvalmen endelig ga seg. På tide med litt søvn.