det som fortsatt er vanskelig
å stå opp
selv om hodet dunker og hjernen skriker - selv etter flerfoldige timer søvn.
å spise
selv om hodet dunker og hjernen skriker - selv etter flerfoldige timer søvn.
å spise
selv om magen protesterer vilt og krøller seg når jeg titter inn på maten i kjøleskapet.
å jobbe i verkstedet
å jobbe i verkstedet
selv om blodet fryser og hjertet tar en pause for hver eneste uventede lyd.
å gå ut døra
å gå ut døra
selv om det snør sidelengs og vinden alltid finner veien inn under jakka.
å ta det siste skrittet inn på bybanen
å ta det siste skrittet inn på bybanen
selv om den som vanlig er helt stappfull av folk som ser meg, og det er vondt vondt vondt.
å le
å le
selv om hjertet og hodet bare vil gråte.
Kommentarer
Postat av: eigenarta
åh, dette gjør meg trist. jeg vet ikke hva jeg skal si som hjelper. hør på noe fint? hør på dette: http://open.spotify.com/album/3MwhPlrS5HltOuXvEeWhuB
Postat av: ingen vet om denne bloggen
dette gjør meg trist også. du fortjener bedre.
<3
Trackback
