angst og yrkesfag
når angsten slipper taket er sveising noe av det beste jeg vet, så det er trist å kjenne at hodet ikke vil la meg kose meg med det.
er det noen der ute som vet om noe som hjelper? jeg vil ikke at angsten skal få ta fra meg et helt fag.
har du en psykolog?
det dreier seg mye om å finne bakgrunnen til angsten, hvorfor den er der, hva som utløser den, og så jobbe med tankene slik at det ikke blir så overmannende. det tar tid. jeg har aldri gjort det selv, har nettopp begynt i skikkelig terapi, men en jente jeg kjente en gang turte ikke gå ut av huset eller dusje eller noenting i flere år og nå lever hun veldig normalt. så da tror jeg det skal gå an.
men gi angsten et rom, ta deg fem minutter og slipp den ut, og prøv å led den inn i å puste med magen, med hele kroppen, og slappe av i skuldrene. ta små pauser slik at angsten ikke skal ri hele kroppen. den kan ikke tvinges vekk, du må enten gi litt plass til den eller bearbeide den.
svarte deg i min blogg. pleier å svare der altså. :)
Det høres ikke bra ut med angs, jeg var en periode veldig plaget med dødsangs (noe som vist nok er helt normalt) Men jeg fikk jo ikke sove om nettene. Det kom til et pungt som jeg bare gikk inn i meg selv og tenkte over hvorfor jeg var redd. Og da jeg innså at jeg ikke kan gjøre noe med det. Slik som at jeg også er redd for å fly og angsten er at det skal ramle ned. Men jeg har innsett at Man kan ikke gjøre noe med det. Det bare er/blir slik, Så slapp det på en måte litt taket... Jeg vil leve og jeg vil fly, derfor må jeg bare tenke "ok tanker" og du vil sveise :)
