Mhm

jeg har satt på tom waits og tent et telys. vi har vært sammen i to måneder i dag 06.10.2011. to måneder er bittelite, men man skal ikke undervurdere det heller. vi har vært flinke. jeg har vært veldig mye sur, og du har vært veldig veldig tålmodig. jeg tror vi kan klare noen måneder til, jeg.

ute passerer det biler og av og til kan jeg høre annonseringene fra togstasjonen. men det har sluttet å regne. jeg har åpnet vinduet, så nå lukter det høst. ahh, høst. høstferie. om to dager. jeg vet jeg trenger det. alt jeg gjør går helt på autopilot nå, jeg tror det er en slags overlevelsesmekanisme. tenker jeg for mye over det å lage frokost, gå på skolen, møte til timene, ta oppvasken.. ja, så klarer jeg det ikke. så jeg skrur litt av og tenker på togturen hjem. hvilke bøker skal jeg ta med? og er det strøm på iPoden? ... snart. snart.

men først må jeg overleve de to siste dagene. og jeg skal ta min første matteprøve på halvannet år i morgen. magen klumper seg og jeg vil aller helst bare ikke stå opp når vekkerklokka ringer om bare noen få timer. men det er ikke sånn det fungerer, og jeg vet at det blir lettere med en gang det er overstått. jeg forbereder meg på en total blackout inne i hodet og prøver å tenke at alt annet enn stryk er seier.

egentlig burde jeg være overlykkelig, for jeg fikk leiligheten. livet er på rett spor igjen, og jeg har tro på at jeg har tatt riktige valg. men den ekstreme lykkefølelsen fra gårsdagen har sneket seg unna, og jeg prøver desperat å finne den igjen.