ytterst
venter på at du skal si det som hviler på tungespissen. gransker leppene dine etter sprekker som kan gi etter og slippe sannheten ut. ser deg inn i øynene og ser ikke mitt eget speilbilde.
jeg ventet i ukesvis. månedsvis. satt på kanten av stolen i en hel evighet. levde på kanten av stolen. levde i dørkarmen. aldri i armkroken.
jeg kastet meg utfor kanten. foran øynene på en hel verden.
"jeg elsket deg før", sa du. som om det skulle hjelpe.
"det var ikke meningen at det skulle bli sånn", sa du. og det hjalp ikke det heller.
aldri mer skal jeg vente på deg. eller noen andre.
Kommentarer
Trackback
