Tirsdag 14.02.2012
Bob Dylan på spotify, skjerfet godt snurra rundt en sår hals, ute er det drittvær men her inne er det heldigvis et par grader varmere.
I går slet jeg meg helt ut. Skole, pugging, trafikalt grunnkurs, kreativ matlaging (grunna ingen penger til å kjøpe mer mat) og vanskelige samtaler.
I dag er jeg på topp.
Jeg våknet med tidenes minste motivasjon for skole. Dagen består av en prøve jeg ikke er forberedt på, motormanntimer jeg ikke tror jeg orker og matrostimer der jeg henger etter hele resten av klassen og det virker helt håpløst å skulle ta dem igjen. Jeg lå i ti minutter og stirret i taket, lekte med tanken på å bli hjemme. Godt pakket inn i dyne, med låst dør og puta over hodet er det ingen som kan nå meg. Da er jeg tryggest
.
.
Jeg stod opp likevel. Frokost, tannpuss, varme klær, ut i kulda. Success!
Prøven gikk til helvette, men drit i det. Jeg kom meg ut døra. Bra dag.
Prøven gikk til helvette, men drit i det. Jeg kom meg ut døra. Bra dag.
Jeg skal ha en gruppedeijt med flotte folk i kveld, i anledning Valentines. En dag jeg aldri har likt, uavhengig av om jeg har vært singel eller ikke. I år har jeg derimot tenkt til å like den. Livet er for kort og langt og vanskelig til å være sur hele dager av gangen.
Dette er et vendepunkt. Bare vent og se.
Dette er et vendepunkt. Bare vent og se.
søndagsoppdatering
jeg skulker trening, sover lenge og spiser nok mat for første gang på flerfoldige uker. noen ganger er latskap den beste medisinen.
det er ironisk. jeg har jobbet så mye med å lære meg å lytte til min egen kropp - og så bestemmer den seg for at den ikke vil ha mer mat. plutselig er ikke jeg og kroppen på lag lenger, men det strider mot alle de nye reglene å tvinge i den noe den ikke vil ha.
det er ironisk. universet liker å kødde med meg.
men jeg vinner til slutt. heldigvis.
brb, tikka masala og after eight
men jeg vinner til slutt. heldigvis.
brb, tikka masala og after eight
gårsdagen
alkohol, fnising, leking i trafikken, kulde, varme klemmer
og en følelse av ar dette er sånn livet skal være.
og jeg klinte med han finefine bak kulissene til en revy. ved midnatt.
jeg var full, og han var edru. og han holdt meg godt fast.og jeg klinte med han finefine bak kulissene til en revy. ved midnatt.
noen ganger bare... ordner det seg. og jeg takker krefter jeg ikke tror på.
det som fortsatt er vanskelig
å stå opp
selv om hodet dunker og hjernen skriker - selv etter flerfoldige timer søvn.
å spise
selv om hodet dunker og hjernen skriker - selv etter flerfoldige timer søvn.
å spise
selv om magen protesterer vilt og krøller seg når jeg titter inn på maten i kjøleskapet.
å jobbe i verkstedet
å jobbe i verkstedet
selv om blodet fryser og hjertet tar en pause for hver eneste uventede lyd.
å gå ut døra
å gå ut døra
selv om det snør sidelengs og vinden alltid finner veien inn under jakka.
å ta det siste skrittet inn på bybanen
å ta det siste skrittet inn på bybanen
selv om den som vanlig er helt stappfull av folk som ser meg, og det er vondt vondt vondt.
å le
å le
selv om hjertet og hodet bare vil gråte.
helvettesuka er snart over
dette har vært den mest turbulente uka på evigheter.
jeg trener nå tre ganger i uka, forresten. sammen med mye arbeid på mange andre punkter også har jeg nå klart å opparbeide meg en smule overskudd; nok til litt skolearbeid og litt husarbeid med jevne mellomrom. og jeg kommer meg ut døra oftere enn på lenge.
jeg trener nå tre ganger i uka, forresten. sammen med mye arbeid på mange andre punkter også har jeg nå klart å opparbeide meg en smule overskudd; nok til litt skolearbeid og litt husarbeid med jevne mellomrom. og jeg kommer meg ut døra oftere enn på lenge.
men jeg er sliten likevel.
og ikke alt funker som det skal. det er fortsatt deler av hverdagen som bryter meg ned til et hulkende vrak på sofaen. jeg sitter alene, omringet av telys, og gisper etter luft som aldri når helt ned i lungene. maria mena er alt som hjelper akkurat nå.
jeg må snart ta noen vonde avgjørelser. og jeg hater meg selv mer enn på lenge.
det blir ikke mer blogging før ting er på plass.
