Mhm

... er jeg på høstleir med hordaland rød ungdom

...var jeg på hyttetur




jeg var ganske full, ganske glad og veldig bråkete.
fin helg, fine klassefolk.

mye rart i posen, ut til kvamskogen av alle plasser.

(har i dag sett svidd spaghetti. ett ord: imponert)


---

dette skrev jeg vel egentlig på fredag da, men okei.

i dag er ting bra. jeg unner meg en hjemmekveld, med stearinlys og haiprogram og masse masse varme i ovnen.

men jeg skrev en liste også ble det litt bedre



...og ja. jeg har en hai på kjøleskapet. hjarte.

tenkte jeg bare skulle legge ut de siste bildene jeg tok meg macen.
sånn, rett før internettet her bestemte seg for å hate meg...




mehehe, fake blotter på halloween liksom
(jeg klarer aldri finne på noe gøy, og i år var jeg blakk uansett...)





...når stua først er rein må man jo liksom ta bilder, sant?

HEIJ BLOGGEN. og alt det der.

jeg har vært borte fra blogg en stund nå. mest av alt fordi nettet falt ut her forrige uke og ikke kom tilbake før nå i kveld. ...merkelige saker.

vel. siden sist:

• jeg hadde innflyttingsfest med verdens beste folk #1
• det var folkehøgskole-reunion med verdens beste folk #2
• jeg jobber nå med å sette små mål.
  har kjøpt mini-whiteboard til kjøleskapet,
  der jeg krysser mål og oppgaver ut underveis for motivasjon
• TV'en fikk kanaler og sånn. spenstig.
• VAFLER. helt utrolig fantastisk. (jeg elsker vafler!)
• sesong 5 av dr who, fra 2009/2010. 'nuff said

ser nå at livet mitt er skummelt lite interessant.

okei, skal nå skrive om noe annet enn den hersens angsten.

det er ikke gøy, å innse at man ikke klarer alt alene.

har bestilt legetime, forhåpentligvis får jeg en allerede neste uke. og på torsdag får jeg vite om det er en ledig psykolog til meg der ute. jeg kan ikke være sterk lenger. det er ikke mer igjen å ta av nå.

mål for dagen: komme ut døra, fullføre skoledagen.
(gjenta x 4. ta helg. begynn på nytt.)


ikke alt er mørkt, heldigvis. innflyttingsfest på fredag, reunion med folkehøgskolen på lørdag, neste helg blir det klassetur. mange lyspunkt. mye bra. mange anledninger til å utfordre meg selv.


et av mine største problemer er visstnok negativiteten, så det er jo et godt sted å begynne. skal være positiv positiv positiv og tenke på hvor bra alt dette skal bli!

vegetarlasagne og ghostbusters og sofasoving med verdas beste Luna. <3

Følelsen av å komme seg ut døra til (nesten) riktig tid, bare for å møte på en bil rett nede i gata, som kjører fort og tuter høyt. Kan ikke snu nå. Men har så helt utrolig lyst. Har et stadig sterkere behov for å sette hele verden på lydløs.

snart fire døgn siden jeg skrev her sist.
da gråt jeg i en halvtime og kontaktet alle hjelpeinstanser jeg fikk tak i.

det går bedre nå. jeg er fortsatt sliten. fortsatt usikker på om dette kommer til å gå. jeg teller dager som er igjen til juleferien, og kan konkludere med at det er altfor mange.

jeg skulle ønske jeg klarte å forklare dette for alle som ikke har opplevd det selv. forklare hvordan jeg kan gå ut i verden og ha det fint - le, kysse, tøyse og legge ut smilebilder på facebook - for så å blogge om at alt er vanskelig. jeg må virke som en ganske stor bløffmaker.

men det er sånn det er. og jeg klarer aldri helt å nyte de gode øyeblikkene. jeg tviholder på dem, dokumenterer dem, bruker alle mine krefter på å få dem til å vare.. men vet at de ikke bare forsvinner, men blir erstattet med en nedtur som er minst like mørk og fæl som oppturen var lys og fin.

jeg har vært sånn så lenge jeg kan huske.

en kveld for lenge siden, sjette klasse vil jeg tippe, satt jeg på verandaen med pappa og beskrev berg- og dalbanen. han forklarte meg at alle har sånne. noen har mer ekstreme berg- og dalbaner enn andre, og alle berg- og dalbaner må balanseres ut slik at man ender på samme høyde som han startet. blir de for bratte og skumle kan man ta piller, men piller kutter av både berg og daler.

allerede på barneskolen tok jeg valget om å beholde begge deler. jeg er så glad i bergene, jeg kan vel holde ut med dalene? ... men nå er jeg ikke like sikker lenger. på om bergene er verdt å holde ut dalene. jeg tror de har blitt større siden den kvelden på verandaen.

jeg lovet meg selv å blogge her jevnlig, både på de gode og de dårlige dagene. problemet med det løftet var jo at jeg ga det til meg selv på en opptur. nå som nedturen har kommet ser jeg at jeg lovet meg selv litt for mye.

det er mye som er vondt akkurat nå.
om et par dager er det kanskje glemt.
..eller ikke.
jeg vet ikke.

det vonde havner på en annnen blogg. det blir så altfor personlig. en dag vil jeg kanskje snakke og skrive åpent om det også, akkurat som når jeg av og til skriver litt her om angsten.

i dag tenker jeg på:

- at jeg ikke vet hva jeg skal bli enda likevel
- at jeg sikkert burde rydda bedre i leiligheten
- at morgendagen blir vond vond vond uansett hva jeg gjør
- at kjæresten min er finest. punktum.
- økonomien som ikke funker
- ledningen til tv'en som enda ikke har kommet  posten
- at håret mitt egentlig har blitt litt for langt allerede



see what I mean???

i går hadde jeg den beste kvelden på lenge.
eskil og linn; dere er best.

i dag har gårsdagens vin slått meg i bakhodet.
alt er feil. vil sove, men har ikke tid.